I yoghurt finnes massevis av proteiner, sunne karbohydrater og ikke minst ”gode bakterier”. Å spise yoghurt hver dag kan derfor være rene helsekuren.
Har mange oppgaver i kroppen, men trengs framfor alt for oppbygning av musklene. Melkeprotein er ekstra viktig ettersom det inneholder viktige aminosyrer, protein som kroppen ikke kan produsere selv, men som vi får via kosten.
Balansen mellom karbohydrater og protein holder sukkernivået i kroppen på et jevnt nivå, slik at du kjenner deg mett lengre.
Melkesyrebakteriene som må finnes i yoghurt for at den skal få kalles yoghurt kan forbedre nedbrytningen av laktose i tarmen. Dette gjør at personer med laktoseintoleranse kan tåle yoghurt bedre enn melk. En porsjon med yoghurt skal inneholde minst 100 millioner bakterier for å gi denne effekten. Det tilsvarer ca. 1 dl med Lindahls tyrkiske, greske eller russiske yoghurt.
Det skal ikke være lett. Akkurat når vi har begynt å lære oss å unngå fet mat kommer forskningsrapporter som tyder på at fett er bra, til og med livsnødvendig for oss. Det er ikke de kommersielt tilsatte transfettsyrene man snakker om, de øker nemlig risikoen for hjerte- og karsykdommer. Men animalsk fett som finnes i melkeprodukter er ufarlige i rimelige mengder. Forskning viser at det komplekse melkefettet til og med er nødvendig for oss, og at barn som drikker fet melk er utsatt for overvekt i mindre grad enn barn som unngår fett. Som om det ikke var nok viser forskningsresultatene også at melkefett ikke øker risikoen for f.eks. hjerte- og karsykdommer, men tvert imot kan ha en beskyttende effekt.
Høypasteurisert melk, krem og yoghurtkultur.